Hvor i fan er min inspirasjon?

Å kjenne på at man ikke er udødelig gjør noe med deg. Og å se at venner og/eller bekjente plutselig får livstruende eller ekstremt krevende situasjoner gjør også noe med deg. Eller med meg, det har definitivt gjort noe med meg.

For å sitere Sondre Justad: «Hvis æ visste at æ skulle dø snart, hadde æ da vært fornøyd med måten æ leve på?»

Svaret mitt er NEI!

Jeg lever ikke mitt beste liv, dette kan jeg få til bedre! Dette er jo ikke det svaret jeg vil ha….Da starter selvfølgelig søken på et bedre svar, et svar jeg lettere kan leve med. Med lys og lykter skal livet mitt studeres, f.eks.: Når jeg kjenner at jeg er tom for inspirasjon, hvorfor sitter jeg da helt i ro og sutrer for det?

Det er jo min fordømte plikt å sørge for mitt eget liv, en plikt jeg er tror de fleste av oss sluntrer unna. MYE! Nå er det nok for min del iallfall, nå skal det fan meg leites overalt.

Lykke til til meg selv!

Utgitt av frstedamen

Dame i sin beste alder med en sinnsyk identitetskrise.

Én tanke om “Hvor i fan er min inspirasjon?

Legg igjen en kommentar