Svart er min yndlingsfarge……..men ikke inni hodet

Har du opplevd å våkne opp og kjenne at du allerede da at det er svart og krøllete inni hodet?

Sånn har det vært her to-tre dager nå. Dette noe forbannet dritt, men målet mitt er alltid å gjøre dagene slik at det er lysesvart i topplokket når det er kveld. Det går, har gjort det utallige ganger. Du må sørge for å ta ansvaret selv og kun utsette deg for ting som fyller på med gode vibber. Utsett ALT som suger!

Noen ganger kødder timeplanen din med denne måten å løse det på. For meg var det legetime på mandag der fremtiden ble diskutert, sykkelservice tirsdag der girspaken må skiftes men det finnes ikke reservedeler pga pandemi. Og dårlig med søvn, her skylder jeg på fullmåne……noen knagger må jeg ha:)

Sov seks timer i natt og satt komatøst å drakk kaffe i tre timer for å få opp øynene. Jeg satt å tenkte på hva som kunne gi denne dagen pittelitt piff. Og tenkte, jeg har jo tre gir på sykkelen som fungerer. Hva med en sykkeltur?

Det ble en frisk og litt kald tur. Men var jævlig fornøyd med meg selv på tur hjem. På tur ned siste bakke treffer jeg på noen barneskolegutter. De første tre trekker mot samme side på sykkelstien, men litt lenger ned ser jeg en som kommer mot meg. Han hadde virkelig nok å tenke på, han så ikke opp et sekund. Han så rett ned på egne bein og eide veien. Jeg bremset og bremset og bremset….til slutt måtte jeg bare velge om jeg ville i grøfta på høyre eller venstre side.

Det ble høyre.

Hakk i hjelmen, vridd styre og bulk i kurven…..det er de synlige skadene. Guttungen sto på veien og virket livredd. Jeg viftet han avgårde, ville ikke ha traumatisert gutt på samvittigheten. For jeg var fly forbannet og satte meg nesten ned som en treåring for å stortute. 

Sånn er det med redusert kapasitet, jeg takler absolutt ingen motstand. Blir lei meg og helt satt ut. Nå sitter jeg å slikker mine sår, 15:52 ga jeg meg selv et glass vin og satte på Diana Krall. Ny dag mottas med takk!

Bilde av sykkel fra en langt lykkeligere dag:

Snakkes!