Det er lenge siden jeg har delt noe, dels fordi jeg har jobbet med meg selv om hvordan få til å leve livet på lavere gir. Og dels fordi det har vært sommer med det det medfører av ekstra aktivitet og mellommenneskelige møter.
Så kom høsten og virkelighetens stirrende øyeballer glaner meg mitt i hvitøyet. Hva nå?
Jeg har permisjon uten lønn frem til 1. desember 2022. Jeg går på arbeidsavklaringspenger. Fremgangen med helsen er 1/5 millimeter pr halvår, det er ihvertfall slik det føles.
Og……det er nok en gang en runde med omorganisering, evaluering mm i Lofoten kulturhus KF/Vågan kommune.
For n’t gang siden jeg kom hit 27.august 2013.
Det har i denne perioden blitt borte 2 hele stillinger mens oppgavemengden øker, det har i lengre perioder føltes som ei 300% stilling. Dette krever jo sin dame kan du si.
Jeg synes dette er galskap, dette kommer til å gå ut over kulturtilbudet til de som bor her.
Men mitt liv går jo videre og Jeg tenker å løse dette slik jeg har løst det meste, jeg setter meg i sjåførsetet i mitt eget liv.
Jeg har sagt opp jobben!
En jobb jeg har hatt sinnsyke læringskurver og høy trivsel i. Verdens fineste kolleger. Har hatt det som plommen i egget, en til tider noe utsatt plomme, men dog.
Seriøst, hva nå?
Helsen først, jeg vil kjenne meg sterk igjen! Deretter kan jo alt skje, absolutt ALT.
Livet er en vidunderlig reise og jeg/vi må forme det slik vi vil. Er man et sted som ikke kjennes ok ut, fiks det! Må man ta tiden til hjelp, gjør det!
Ser vi en mulighet, ta den!
Sånn blir det fremover, håper jeg:)
Takk gode venner for uvurderlig innputt❤️
Snakkes!
Til Eva, fra Eva 
Eva du er kanontøff dette klarer du….også 😍
LikerLiker