Jeg heter Eva, dame 49

Hvorfor dette dypdykket akkurat nå?

Er det fordi covid-19 har gitt oss masse egentid? (Det tror jeg vi hadde litt godt av, det er mange som, helt nødvendig, har gjort endel sjelegranskning i denne tiden.)

Eller er det fordi jeg er 49 og kjenner veldig på behov for å dytte litt i livet, for å kjenne om det overhodet er puls i det. Og finner en skuffende lav sinusrytme….

Hvor er «hjertestarteren» for dette?

Da dukker det naturlige prosjektet opp: 50 års gaven, Til Eva, fra Eva.

Det skal ikke gå å pakke den inn med papir og rosett. Den må oppleves!

Hva det er aner jeg ikke enda…..den veien blir til mens jeg går. Håper lyset i tunnelen ikke er et tog.

Snakkes!