En pauseknapp?

*Stress, mas, forventninger, øke kvalitet, øke tall, øke effektiviteten, øke ALT….

*Hvor ble det av livsgnist? Livsglede? Nysgjerrigheten? Daglige lykkedrypp og/eller høydepunkt?

Hva er løsningen? Jeg er 49 år og sjekker KLPs pensjonssider urovekkende mye. Like nedslående hver gang…..skikkelig lenge til jeg kan ta skrittet ut av det som kjennes ut som en trykkoker. Skikkelig lenge…

Har så lyst å trykke på stoppknappen, har intens lyst å gå av på et tilfeldig stopp. Sette meg ned, se hva de gjør der. Kanskje snakke med noe tilfeldige forbipasserende?

Planleggingen av de neste årene og hva jeg må gjøre med meg og mitt liv. Er det mulig å trykke på en pauseknapp? Etter utallige samtaler med venner og bekjente, alle med sin mening og tanker rundt et livspause prosjekt, ender jeg allikevel aleina på sofaen med min eksistensielle krise. Dette er nok en samtale for meg og meg, jeg VIL trykke på en pauseknapp!

Noe gøy må jo komme ut av det:)

Utgitt av frstedamen

Dame i sin beste alder med en sinnsyk identitetskrise.

Én tanke om “En pauseknapp?

  1. Første gang i mitt enfoldige liv at jeg leser en blogg men jeg gir deg terningkast 6.
    Du har jo vært på vei mot denne livskrisen i mange år, den er igrunnen en ventet krise, den måtte komme, sett med mine øyne.
    Det klokeste du sier er at det hele ligger på deg. Jeg er spent på veien videre.. tar du en 180 graders helomvending eller.. time will show, men fortsett og skriv 👏

    Liker

Legg igjen et svar til Wenche Østerberg Avbryt svar