I balanse mye?

I tide og utide leser jeg på nett, eller søker rundt på nett etter kloke tanker for å få hjelp. Hjelp til å styre livet på rett spor, MITT spor.

Utrolig mange plasser leser jeg om at det er viktig å finne en balanse i livet. Akkurat passe mengde med alle bestanddeler som er livet ditt. Altså, jeg blir altså lykkeligere av å finne min optimale mengde.

Jeg har alltid levd mye, har alltid ville være maks tilstede. (Det hjelper å, til enhver tid, ha den høyeste latteren i rommet….) Dette til både glede og forargelse. Jeg har nok godt av å roe egget et par hakk, men jeg vet egentlig ikke om jeg har noe særlig lyst. Savner allerede hun jeg var.

Jeg mener bestemt at det må være noen dager i total ubalanse for å orke å være i balanse resten av dagene.

Kanskje dette bare er meg?

Det er jo «flink pike» som kjører oss i grøfta i utgangspunktet. Da må det å leve i balanse ikke være så strengt.

Mitt mål er: Jeg lever livet mitt i balanse, men jeg er ikke fanatisk!

Mvh ei Eva i helgevater